Organisasjonens relasjonelle kapasitet

I offentlige organisasjoner – og mange andre kunnskapsorganisasjoner – er ansatte den absolutt største ressursen og ressursen. Tradisjonelt har organisasjoner vært flinke til å løse de relativt mindre komplekse oppgavene, mens oppgavene som er komplekse og går på tvers av fag og organisasjoner er langt vanskeligere å løse. Samtidig er det nettopp disse oppgavene som er viktigst for oss å løse med høy kvalitet og effektivitet. Derfor ser vi behov for å heve den generelle kompetansen og forståelsen for tverrfaglig samarbeid blant ledere og ansatte.

Derfor har vi gjennom egen forskning utviklet en metode som vi kaller relasjonell kapasitet. Når det er høy grad av relasjonell kapasitet i en offentlig organisasjon, ser vi at de tverrfaglige oppgavene løses mer effektivt – og at dette kommer innbyggerne som trenger det til gode. Innsatsen settes i gang raskere, innbyggerne involverer seg uten å måtte fortelle sine perspektiver igjen og igjen, og sammen finner vi gode løsninger som har positive langsiktige effekter – både for innbyggeren og for kommunens økonomi.

Det er de ansatte som står innbyggerne nærmest, jobber sammen med innbyggerne og kjenner innbyggerne. Det er derfor ekstremt viktig at ansatte på tvers av fag og siloer har høy relasjonell kapasitet. For at de ansatte skal skape nødvendig endring, og oftere være dyktige samarbeidspartnere med sine kolleger for innbyggerne, er lederne på de ulike hierarkiske nivåene i organisasjoner avgjørende.

Lederne skal beherske tre disipliner:

1. legge til rette for utvikling av relasjonell kapasitet i egen enhet.
2. bygge høy relasjonell kapasitet med sine lederkolleger.
3. utøve det vi kaller «relasjonell ledelse».